Materialguide - papiremballasje

Tilvirkning av papir og kartong


Papir består av et nett av cellulosefiber. Cellulosefibre får man frem gjennom å behandle det som for det meste består av cellulose og lignin. Flere ulike faktorer kan påvirke papirets egenskaper som lengde på fibre, (for eksempel) eller ulik forbehandling av fibre. Slik kan mange typer papir fremstilles.

For å lage papirmasse begynner man med å avbarke veden og deretter bearbeides den for at fibrene i den skal frilegges. Det er ulike måter å gjøre dette på og metoden tilpasses etter hvilket papir man ønsker å fremstille. Les mer under om prosessen!

1. Melkornberedning

Papirmasse i form av pumpemasse eller løses med vann. Ulike typer masse kan blandes sammen for å få ønskede egenskaper på papiret, ettersom forskjellig masse ikke er like bra på å binde seg sammen til et nettverk - slipemasse inneholder korte fibre som gir lav styrke på papiret men gode trykkegenskaper, mens barsulfatmasse med lange fibre gir et sterkt papir, men har dålige trykkegenskaper. Massen males for å få fibrene til å ta opp mer vann og feste i hverandre og danne nett. Malingen tilpasses etter massetype og ønskede egenskaper på papiret. Mekanisk masse og returfibre trenger som regel ikke å males, ettersom de allerede har riktige egenskaper. pH-justerede kjemikalier og fyllstoff tilsettes.

Deretter tilsettes limstoff som minsker fibrenes vannoppsugingsevne igjen. Alun tilsttes for å få limet til å feste seg lettere på fibrene. Stivelse tilsettes for å øke styrke og stivhet på papiret. Farge-, skumdempende- og retensjonsmiddel (som får blandingen til å bli på viren i følgende prosesstrinn) tilsettes også.

2. Avvanning

Melkornet spes deretter med enda mer vann og skylles ut over en gjennomtrengelig plastduk som kalles vire. På viren renner vannet av og et papirark begynner å dannes. Melkornet forlater viren som en papirbane og har da en tørrhetsgrad på 20 %.

3. Pressing

Arket føres over roterande valsar der mer vann presses ut. Pressingen skjer i flere steg og tørrhetsgraden øker mer og mer. På slutten av pressingen har arket en tørrhetsgrad på 30-50 %.

4. Tørking

En endelig tørrhetsgrad på 95 % oppnås gjennom at arket føres over oppvarmede tørkesylindre og tørkes. Fuktig luft ventileres bort og varmen tar til seg gjennom varmeveksling.

5. Ferdigstilling

Etter dette følger ferdigstilling av papiret, som for eksempel kan være glatting, bestrykning, rulleskjæring, arkning elleremballering. Papiroverflaten kan jevnes ut mellom valser, såkalt maskinglatting. Overflatebehandling er vanlig, for eksempel kan papiret overflatelimes med stivelse for å minske støv eller bestykes med en blanding med leire, kritt eller titandioksid for å få en lysbare og mer trykkbar overflate.

Når papiret er ferdig, rulles det opp på ruller som selges videre til industrien.

Bruk og

Kvalitet

Fordeler med kartongmateriale er at det kommer fra en fornybar råvare. Samtidigt er gjenvinningssystemet godt utbygget og gjenvinningsgraden er høy. Også bruken av gjenvunnet materiale er godt utbredt. Kartong er også biologiskt nedbrytbart, og det er ikke like problematisk som andre materialer om det havner i naturen. Ulemper er at papirtilvirkning er vannintensivt og energikrevende, og kan gi opphav til kjemikalieutslipp ettersom bruken av kjemikalier er høy.

Ta holdbare papirbeslutninger! 
  • Bruk så lite materiale som mulig. En lettere kartong gir mindre utslipp. Kartongen må dog fortsatt oppfylle sin funksjon om å beskytte produktene ettersom produkterne generelt sett har høyere miljøpåvirkning enn kartongen.
  • Bruk gjenvunnet materiale. Gjenvunnet matariele sparer ressurser.
  • Vurder leverandørene. CO2-utslippene varierer stort mellom ulike leverandører. 
  • Gjenbruk først, ellers gjenvinn kartongen.
  • Unngå å blande materiale.
  • Unngå å bruke gullakk for å gjøre gjenvinningen lettere.
Papiremballasje og

Miljøegenskaper

Papiremballasje er cellulosebasert og fornybar. Kartongens klimapåvirkning er sterkt koblet til energiblandingen som brukes ved tilvirkningen. En svensk produsent beregnet klimapåvirkningen til 0,24 Kg CO2-ekvivalenter per kilogram falskartong mens det europeiske snittet lå på 1,3 Kg CO2-ekvivalenter per kilogram falskartong ifølge rapport fra livsmedelverket.

Wellpapp gir opphav til 0,44 Kg CO2-ekvivalenter/Kg wellpapp beregnet på wellpapp av 18 % jomfruelig råvare og 82 % gjenvunnet råvare samt europeisk elmix (nesten bare fossil energi).

En enkel måte å gjøre stor forskjell

Gjenvinning


I 2018 gjenvant man 82 % av papiret, pappen, kartongen og wellpappen som var på markedet i Sverige (SCB). Materialegjenvinning av papiremballasje er fordelaktig, ettersom det sparer jordens ressurser - ett tonn returpapir tilsvarer 14 trær og det er kun mulig å tilvirke 1/3 av energien fra gjenvunnet materiale sammenlignet med jomfruelig materiale. 37 % av CO2-utslippene som produksjon av kartong gir opphav til avtrykk om råvaren kommer fra gjenvunnet materiale.

Når papiremballasjen har blitt til avfall, samles den inn og kjøres til sorteringsanlegg der de separeres fra fremmedlegemer og presses sammen til store baller. Ballene kjøres til gjenvinneren, i Sverige nesten alltid til Fiskeby Board. De analyserar ballene for å se hvilken papirtype de består av (wellpapp, annen papiremballasje, annet papir eller annet materiale). Deretter føres pappen inn i en stor roterende trommel sammen med store mengder vann.

Trommelen fungerer smtrent som en vaskemaskin og der inne løses emballasjen opp i fiber som skilles fra annet materiale, for eksempel plastlag. Fibermaterialet skylles over en vire, som er en dukk med hull i. Der renner vannet av og fibermassen kan deretter fortsette inn i papirmaskinen der den presses sammen i flere lag til papp. Pappen tørkes og behandles med kritt, leire og bindemiddel for å få valgt sluttkvalitet. Pappen rulles opp og selges til emballasjeprodusenter og trykkerier.

Restmaterialet som sorteres bort fra prosessen og brukes til energigjenvinning. Papirfibrene kan brukes 6-7 ganger, ettersom de slites og blir kortere for hvar gjenvinningssyklus. Når de er slitt, kan de brukes til energigjenvinning.

Gjenvinningsprosessen for wellpapp og papir er en holdbar prosess. For å gjøre gjenvinningen lettere er det viktigt å ikke blande materialer, f. eks. å ha et plastvindu i kartongen samt å unngå gullfarge om kartongen skal lakkeres, ettersom gullfarge historisk sett har skapt problemer i prosessen.

I 2018 gjenvant man 82 % av papiret, pappen, kartongen og wellpappen som var på markedet i Sverige (SCB). Materialegjenvinning av papiremballasje er fordelaktig, ettersom det sparer jordens ressurser - ett tonn returpapir tilsvarer 14 trær og det er kun mulig å tilvirke 1/3 av energien fra gjenvunnet materiale sammenlignet med jomfruelig materiale. 37 % av CO2-utslippene som produksjon av kartong gir opphav til avtrykk om råvaren kommer fra gjenvunnet materiale.

Når papiremballasjen har blitt til avfall, samles den inn og kjøres til sorteringsanlegg der de separeres fra fremmedlegemer og presses sammen til store baller. Ballene kjøres til gjenvinneren, i Sverige nesten alltid til Fiskeby Board. De analyserar ballene for å se hvilken papirtype de består av (wellpapp, annen papiremballasje, annet papir eller annet materiale). Deretter føres pappen inn i en stor roterende trommel sammen med store mengder vann.

Trommelen fungerer smtrent som en vaskemaskin og der inne løses emballasjen opp i fiber som skilles fra annet materiale, for eksempel plastlag. Fibermaterialet skylles over en vire, som er en dukk med hull i. Der renner vannet av og fibermassen kan deretter fortsette inn i papirmaskinen der den presses sammen i flere lag til papp. Pappen tørkes og behandles med kritt, leire og bindemiddel for å få valgt sluttkvalitet. Pappen rulles opp og selges til emballasjeprodusenter og trykkerier.

Restmaterialet som sorteres bort fra prosessen og brukes til energigjenvinning. Papirfibrene kan brukes 6-7 ganger, ettersom de slites og blir kortere for hvar gjenvinningssyklus. Når de er slitt, kan de brukes til energigjenvinning.

Gjenvinningsprosessen for wellpapp og papir er en holdbar prosess. For å gjøre gjenvinningen lettere er det viktigt å ikke blande materialer, f. eks. å ha et plastvindu i kartongen samt å unngå gullfarge om kartongen skal lakkeres, ettersom gullfarge historisk sett har skapt problemer i prosessen.