Materialguide - papiremballasje
Tilvirkning av papir og kartong
Papir består av et nett av cellulosefiber. Cellulosefibre får man frem gjennom å behandle det som for det meste består av cellulose og lignin. Flere ulike faktorer kan påvirke papirets egenskaper som lengde på fibre, (for eksempel) eller ulik forbehandling av fibre. Slik kan mange typer papir fremstilles.
For å lage papirmasse begynner man med å avbarke veden og deretter bearbeides den for at fibrene i den skal frilegges. Det er ulike måter å gjøre dette på og metoden tilpasses etter hvilket papir man ønsker å fremstille. Les mer under om prosessen!
Bruk og
Kvalitet
Fordeler med kartongmateriale er at det kommer fra en fornybar råvare. Samtidigt er gjenvinningssystemet godt utbygget og gjenvinningsgraden er høy. Også bruken av gjenvunnet materiale er godt utbredt. Kartong er også biologiskt nedbrytbart, og det er ikke like problematisk som andre materialer om det havner i naturen. Ulemper er at papirtilvirkning er vannintensivt og energikrevende, og kan gi opphav til kjemikalieutslipp ettersom bruken av kjemikalier er høy.
Ta holdbare papirbeslutninger!
- Bruk så lite materiale som mulig. En lettere kartong gir mindre utslipp. Kartongen må dog fortsatt oppfylle sin funksjon om å beskytte produktene ettersom produkterne generelt sett har høyere miljøpåvirkning enn kartongen.
- Bruk gjenvunnet materiale. Gjenvunnet matariele sparer ressurser.
- Vurder leverandørene. CO2-utslippene varierer stort mellom ulike leverandører.
- Gjenbruk først, ellers gjenvinn kartongen.
- Unngå å blande materiale.
- Unngå å bruke gullakk for å gjøre gjenvinningen lettere.
Papiremballasje og
Miljøegenskaper
Papiremballasje er cellulosebasert og fornybar. Kartongens klimapåvirkning er sterkt koblet til energiblandingen som brukes ved tilvirkningen. En svensk produsent beregnet klimapåvirkningen til 0,24 Kg CO2-ekvivalenter per kilogram falskartong mens det europeiske snittet lå på 1,3 Kg CO2-ekvivalenter per kilogram falskartong ifølge rapport fra livsmedelverket.
Wellpapp gir opphav til 0,44 Kg CO2-ekvivalenter/Kg wellpapp beregnet på wellpapp av 18 % jomfruelig råvare og 82 % gjenvunnet råvare samt europeisk elmix (nesten bare fossil energi).
En enkel måte å gjøre stor forskjell
Gjenvinning
I 2018 gjenvant man 82 % av papiret, pappen, kartongen og wellpappen som var på markedet i Sverige (SCB). Materialegjenvinning av papiremballasje er fordelaktig, ettersom det sparer jordens ressurser - ett tonn returpapir tilsvarer 14 trær og det er kun mulig å tilvirke 1/3 av energien fra gjenvunnet materiale sammenlignet med jomfruelig materiale. 37 % av CO2-utslippene som produksjon av kartong gir opphav til avtrykk om råvaren kommer fra gjenvunnet materiale.
Når papiremballasjen har blitt til avfall, samles den inn og kjøres til sorteringsanlegg der de separeres fra fremmedlegemer og presses sammen til store baller. Ballene kjøres til gjenvinneren, i Sverige nesten alltid til Fiskeby Board. De analyserar ballene for å se hvilken papirtype de består av (wellpapp, annen papiremballasje, annet papir eller annet materiale). Deretter føres pappen inn i en stor roterende trommel sammen med store mengder vann.
Trommelen fungerer smtrent som en vaskemaskin og der inne løses emballasjen opp i fiber som skilles fra annet materiale, for eksempel plastlag. Fibermaterialet skylles over en vire, som er en dukk med hull i. Der renner vannet av og fibermassen kan deretter fortsette inn i papirmaskinen der den presses sammen i flere lag til papp. Pappen tørkes og behandles med kritt, leire og bindemiddel for å få valgt sluttkvalitet. Pappen rulles opp og selges til emballasjeprodusenter og trykkerier.
Restmaterialet som sorteres bort fra prosessen og brukes til energigjenvinning. Papirfibrene kan brukes 6-7 ganger, ettersom de slites og blir kortere for hvar gjenvinningssyklus. Når de er slitt, kan de brukes til energigjenvinning.
Gjenvinningsprosessen for wellpapp og papir er en holdbar prosess. For å gjøre gjenvinningen lettere er det viktigt å ikke blande materialer, f. eks. å ha et plastvindu i kartongen samt å unngå gullfarge om kartongen skal lakkeres, ettersom gullfarge historisk sett har skapt problemer i prosessen.
I 2018 gjenvant man 82 % av papiret, pappen, kartongen og wellpappen som var på markedet i Sverige (SCB). Materialegjenvinning av papiremballasje er fordelaktig, ettersom det sparer jordens ressurser - ett tonn returpapir tilsvarer 14 trær og det er kun mulig å tilvirke 1/3 av energien fra gjenvunnet materiale sammenlignet med jomfruelig materiale. 37 % av CO2-utslippene som produksjon av kartong gir opphav til avtrykk om råvaren kommer fra gjenvunnet materiale.
Når papiremballasjen har blitt til avfall, samles den inn og kjøres til sorteringsanlegg der de separeres fra fremmedlegemer og presses sammen til store baller. Ballene kjøres til gjenvinneren, i Sverige nesten alltid til Fiskeby Board. De analyserar ballene for å se hvilken papirtype de består av (wellpapp, annen papiremballasje, annet papir eller annet materiale). Deretter føres pappen inn i en stor roterende trommel sammen med store mengder vann.
Trommelen fungerer smtrent som en vaskemaskin og der inne løses emballasjen opp i fiber som skilles fra annet materiale, for eksempel plastlag. Fibermaterialet skylles over en vire, som er en dukk med hull i. Der renner vannet av og fibermassen kan deretter fortsette inn i papirmaskinen der den presses sammen i flere lag til papp. Pappen tørkes og behandles med kritt, leire og bindemiddel for å få valgt sluttkvalitet. Pappen rulles opp og selges til emballasjeprodusenter og trykkerier.
Restmaterialet som sorteres bort fra prosessen og brukes til energigjenvinning. Papirfibrene kan brukes 6-7 ganger, ettersom de slites og blir kortere for hvar gjenvinningssyklus. Når de er slitt, kan de brukes til energigjenvinning.
Gjenvinningsprosessen for wellpapp og papir er en holdbar prosess. For å gjøre gjenvinningen lettere er det viktigt å ikke blande materialer, f. eks. å ha et plastvindu i kartongen samt å unngå gullfarge om kartongen skal lakkeres, ettersom gullfarge historisk sett har skapt problemer i prosessen.